Lightrail.nl/no - prosjekter

The international network of Lightrail.nl has been and still is involved in many projects. Urban planning and infrastructure development represent the core of the recent work. Though related activities such as architectural design and various research, as well as specific skills, like photography and writing, are subject of ongoing projects too.
Rob van der Bijl, founder and manager of the Lightrail.nl network has elaborated his professional activities and invites you to download his updated CV here...

Example Project: new tramway in Groningen (Netherlands) 2006-2014

Meeting at Valenciennes (SITURV)
Chef d'equippe Groningen
Rob van der Bijl
2 politicians of Groningen

2 x Régis Boulant (SITURV)

   
Rob van der Bijl has been for many years principal consultant for the tramway project of Groningen.
The new tram of Valenciennes (France)
Impressions of the technical and
political Groningen tour (2006)

Information

Mail us here...
Download CV RVDB here...

 

Some of our Norwegian experiences below

Oslo

Case Oslo O2...

Koordineringsgruppa for Oslopakke 2 har satt i gang et forprosjekt for å se om det er potensial for kombibane i Oslo og Akershus. En kombibane kan benytte både trikke-, t-bane- og togspor - og det uten at passasjerene må bytte transportmiddel.
Oslopakke 2-sekretariatet har engasjert Axel Kühn, Karlsruhe, og Rob van der Bijl, Amsterdam, til oppdraget, mens Bård Norheim fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) er faglig veileder. Kühn og Bijl har nylig utviklet en analysemetode hvor de fleste overordnede forhold blir kartlagt og vurdert ut fra femti indikatorer. Følgende forhold ved byområdet kartlegges:

Generelle forhold, som regional økonomi og faglige ambisjoner
Institusjonelle forhold, som politisk involvering og engasjement, planleggingsprosess, samordnet areal- og transportplanlegging m.v.
Bymessige kjennetegn av historisk, sosial og økonomisk art
Fakta om byområdet, som befolkning, arealbruk og transportstrømmer
Kjennetegn ved kollektivtrafikken, som tog til og gjennom sentrum, reisetider og mulige forlengelser
Teknikk, det vil si kobling jernbane og sporvogn, eksisterende godsspor, strømforsyning plattformer og sporvidde
Kostnader, i sammenligning med andre driftsarter og konkurranseutsetting
Arbeidet skal munne ut i en rapport medio mars 2005 med en anbefaling om eventuell videre utvikling av kombibanen.

I dag har en rekke tyske byer kombibane: Karlsruhe, Saarbruecken, Kassel, Heilbronn, Chemnitz og Nordhausen. I tillegg finnes det kombibaner i Nederland og Storbritannia.

Vil du vite mer om analysemetoden Rob van der Bijl og Axel Kühn har utviklet, kan du klikke her...

Stavanger

Stavanger-aftenblad, 4. oktober 2003
"Kvadrat stasjon neste..."


Skal næringslivet på Nord-Jæren følge trenden i Europa og USA, vil det slåss om å få bli med og finansiere bussfelt og bybane.
Margunn Ueland

KOLLEKTIVTRAFIKK: Under et seminar om kollektivtrafikk i Stavanger i går og torsdag, ble det lagt fram solid dokumentasjon om at handel og næringsliv profiterer på kollektivsatsing.

"Business-booms" er resultatet der bybaner og et godt busstilbud er bygget ut, viste Rob van der Bijl fra Amsterdam og Axel Kuehn fra Karlsruhe. De viste til uttallige eksempler både fra Tyskland, Nederland, England, Frankrike og USA.
Der introduseres da også utbyggingene som helt vesentlige byutviklingstiltak, et viktig virkemiddel for utvikling av levende handel og næringsliv. Miljøgevinsten kommer på toppen.
I Nottingham og i Düsseldorf har bedrifter bygget holdeplasser, som de så eier. I Düsseldorf kan du for eksempel reise til Ikea stasjon.

Som i "Kvadrat stasjon neste stopp"?
Klart vi kan tenke oss det! Vi trenger en bybane på Forus. I påvente av bussbanen trenger vi også å oppgradere egne bussfelt. Næringslivet på Forus bør være interessert i dette, sier Gottfried Heinzerling ved Rogalandsforskning til Aftenbladet.

Bybane = flere kunder
Foreløpig ser det ut som at handelsnæringen er mest interessert i flere parkeringsplasser?
Skal byene trekke til seg flere handlende og flere turister, må tilgjengeligheten økes. Det er ikke det samme som flere parkeringsplasser, poengterer Heinzerling.
Rundt halvparten av kundene er gående, syklende og passasjerer med båt, buss og tog. 16- 20 prosent av de som kommer til Stavanger sentrum, kommer i dag dit med kollektivtrafikk. Bybane og bedre busstilbud vil altså si flere kunder, argumenterer han.

Engasjert fortsetter han tankerekken:
De med bil er mindre trofaste kunder. De kan velge å kjøre andre steder. Løsningen er ikke dermed flere parkeringsplasser, men en omprioritering av de plassene man har: De bør forbeholdes handlende og turister. Hvorfor skal de som arbeider i sentrum kjøre inn og ta opp parkeringsplassene? spør Heinzerling.

Bil-infarkt
Hvis vi bare bygger parkeringsplasser, vil bilismen øke. Om noen år vil ikke kundene orke å kjøre til Stavanger og Forus, for de vil ikke gidde å stå i den lange køen, fortsetter han. 85 prosent av trafikken i Forus-området er biltrafikk. De siste 20 årene er det på Forus det er bygget flest yrkesbygg. Dette går ikke i lengden, vi kommer til å få bil-infarkt, sier Heinzerling.
Sier du at næringslivet ikke har skjønt sitt eget beste?
De tenker kortsiktig. Det de vil, vil fungere i et fem års perspektiv. De bør tenke lenger.

Rogalands Avis, 3. oktober 2003
"
Lønnsomt med bybane i Stavanger"

Mens Nord-Jæren venter på dobbeltsporet rustes det opp til kollektivkamp. Nå slår Vegvesenet fast at en bybane til snaut 2 milliarder kroner vil lønne seg.
I Bergen ble bybanen sprengstoff i valgkampen. I Stavanger-regionen venter alle store kollektivprosjekter på at byggingen av dobbeltsporet skal starte. Stortinget vedtok byggingen for fire år siden, men regjeringen har ennå ikke fått prosjektet på skinnne.
Planen er å la bybanen gå på trikkeskinner fra Fiskepiren-Jernbanestasjonen, Hillevåg-Jåttåvågen og Forus-Lura. Resten av distansen kjøres på det planlagte dobbeltsporet.
Kostnaden for bybanetraseen er 920 millioner kroner, mens opprustingen av jernbanelinjen er prissatt til 1025 millioner kroner

...På et trafikkseminar i Stavanger i går ramset den nederlandske byplanleggeren Rob van der Bijl opp en rekke byer mindre enn Stavanger som har bybaner. Orléans i Frankrike har allerede fått skinnegående trafikk i sentrumsgatene, og de nederlandske byene Enschede, Leiden og Maastricht har konkrete planer. ... Den nederlandske byplanleggeren Rob van der Bijl viste fram flere eksempler denne uken på at bybane lønner seg – også i små byer som Stavanger. Næringslivet har blomstret i byer med skinnegående trafikk i sentrumsgatene. Og det viser seg at folk som ikke gidder å ta bussen, mer enn gjerne reiser med trikken.
...

BYBANE - KOMBIBANE - 'LIGHT RAIL': Begrepet
Er knyttet til en oppgradering av trikken (teknologisk og trafikkteknisk) som gjøren til et konkurransedyktig skinnebasert kollektivreisemiddel (stikkord: 'trikkens renessanse i 80-årene, fra trikken til 'light rail systems'). Koblingen mellom infrastrukturen for lokaltog og trikkenes infrastruktur ('kombibane') er teknologisk sett mulig siden begynnelsen av 90-årene og åpner interessante perspektiver for utnyttingen av eksisterende baneinfrastruktur.

Vil du vite mer om 'Light Rail', kan du klikke her...

Bergen


STUDIETUR BYBANE - Saarbrücken (Tyskland) & Strasbourg (France)
12. - 14. mai 2003
Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, Statens Vegvesen

Studieturer:
les mer...

Bybane i Bergen er et prosjekt i Bergensprogrammet. Det første byggetrinnet for prosjektet, strekningen mellom Bergen sentrum og Nesttun (ca. 10 km), er ferdig regulert. Byggestart for strekningen er planlagt i 2005 avhengig av tilstrekkelig bevilgning i statsbudsjettet for 2005.

lightrail.nl

Hovedside...